Team Sykle Mot Kreft! - benefitting Livestrong

Blogg fra 2008
Dag 5 - Hafjell-Brandbu

Smertetoleranse
Oppdatering på skade og smertefronten. Rittet har gått inn i en ny fase nå. Føler at et klimaks må mange måter var i går. Nå er vi over i en fase hvor veldig mye gjør veldig vondt og fokuset er å gjennomføre med hevet hode.

Makkeren tryna som sagt i går. Glatte steiner i relativt steinete utfor og et halvt sekunds ufokus, og vips ligger man langflat. En brist i et ribben og forstuet fingre var resultatet. Det gjør vondt, men han er klart innstilt på å fullføre. Selv har jeg pådratt med en liten senebetennelse i ankelen og ellers en del sår i knær og baken. Da jeg satte meg på sykkelen i morges gjorde det veldig vondt - spesielt i ankelen.

Det var deilig å bo på hotell på Hafjell. God seng og veldig god dusj og fasiliteter som generelt gjorde livet enkelt. Var ikke lenge på Hellbillies, men tok en pils før sengetid

Dat starten gikk gjorde det så vondt at selv det å følge masteren var en utfordring. Makkeren hadde det heller ikke helt 100.

Dagens etappe var (ble det sagt) på 137km og veldig kupert. ca 2.500 klatremeter. Det var helt åpenbart at i dag var dagen for å teste ens egen smertetoleranse...

Rolig start
Jeg var pent nødt til å starte veldig rolig i dag og jeg hadde tallet 137km/2.500m i hodet hele tiden. Bakkene i starten var bratte og når de gikk over i terreng, ble de brattere. Makkeren måtte kjøpe seg nye sko i går. Cleatsene var ikke godt nok etterstrammet og vips så fikk han en klassisk sitter-fast-i-pedalen-tryn. Det var ikke spes ok for ribbene. OK dere skjønner tegninga..
Vi tråkket ufortrødent videre. Makkeren etterhvert tilbake i sin vante form igjen, undertegnede litt vondt i foten og litt neglebitende mht distansen. Etterhvert konstaterte jeg at mange hadde feilvurdert rittopplegget sitt og vi hentet inn en etter en tålmodig og etterhvert var vi ikke langt fra der vi har pleid å være, minus et par plasseringer.

En grinder av en løype
Løypa idag bekreftet nok en gang at når Aksel Selmer stikker ut en terrengløype, så skal det være terreng(!) Ikke se dere blinde på antallet % eller km på grusveier ol. I forhold til størrelsen på etappen, er det temmelig mange km med tildels singeltrack og tildels ganske dårlige seterveier. Klatringer på minsteskiva over stein og røtter hører med. Grusveiene med fart utgjør en del km men blir rene transportetapper før det bærer inn i mer terreng igjen.

Ellers var løypa i dag sikkert naturskjønn og fin, men på ingen måte like spektakulær som de forrige (da tenker jeg på stisykling på 1100m, utforkjøring i steinrøyser, høyfjellssetre og downhillbaner). Den var rett og slett j... lang, j... tung og ganske kjedelig. Omtrent som jeg regnet med.

Mål i sikte
Smertene ga seg etter noen mil og mot slutten fikk vi mer og mer opp dampen. Når det var 3 mil igjen til mål kusket jeg på ganske hardt for å nå fram i tide. Ved under 20km igjen fikk jeg vite at løypa faktisk var over 10km lenger.....

Vel vel. Noen flere grusvei-klatringer og noe singeltrack-utfor senere kom vi endelig ned til Brandbu. Det var ekstremt deilig å ha overvunnet dette dyret av en etappe. Jeg må nok en gang berømme både viljestyrken og kjørestyrken til makkeren, som har hjulpet meg veldig mye, tross skader. Han er vesentlig sterkere enn meg, men ved å samarbeide bra har vi fått det beste ut av det.

ca 40 lag (!) ble visstnok tatt ut av rittet fordi de var for sent ute til sperrefristen. Det sier litt om nivået på dagens etappe. Det tror jeg har satt et par grå hår i hodet på arrangøren. Hører "rykter" om at kanskje de må endre (roe ned) på et par av etappene eventuelt neste år..

God stemning
I Brandbu hadde lokalbefolkningen disket opp med både øltelt, torader-band og masse publikum. Det var morsomt! God stemning synes jeg. Vi var i dag såpass sent i mål at det ble egentlig bare å spyle av sykkelen og kroppen og komme seg til middag. Etterpå tok vi en tur ned til sentrum og tok en pils i ølteltet før vi tørnet inn.

Da var faktisk det værste gjort! Etappen i morgen holder Selmer fast på er 100km og går delvis gjennom Raumerrittløypa i motsatt retning. Deretter bærer det inn til Løren. Det skal vi da klare uansett vonde ankler, eller hva?

Lit vondter her og der, men humøret på topp. Det er veldig god stemning her fremdeles selv om de aller fleste er slitne og har en eller annen form for vondt et sted, tror jeg.

Da blunder vi litt og gleder oss til i morgen.
Har allerede vært innom tanken: hva gjør vi på søndag når det plutselig ikke er en etappe som skal sykles....?? Må på avvenning, kanskje?

Fra Brandbu
Sykkelbob!